Small Widget Spot

ellen-k.no

Small Widget Spot

Min World of Warcraft

World of Warcraft

Dersom du har lest bloggen min tidligere, så har du helt sikkert fått med deg at jeg er en ivrig World of Warcraft-spiller. Og det har jeg vært ganske lenge. Alt for lenge, vil mange si. Og det sier jeg av og til selv. Faktisk må jeg rynke litt på nesa når jeg skjønner at spillet har 10årsjubileeum til neste år. Da er det faktisk hele ti år siden jeg begynte å spille, noe som høres ut som en evighet. Hvor har tiden blitt av, liksom?

Vel, når det er sagt, så har jeg ikke spilt sammenhengende i ti år. Jeg har hatt av og på-perioder, men har naturligvis dratt i gang igjen hver gang det har kommet en utvidelse til spillet. Det var nok de første årene som var verst, da spillingen kanskje tok litt overhånd. Da kunne jeg spille såpass mye at det gikk utover utdanningen. Disse årene utdannet jeg meg nemlig til å bli sykepleier, og med World of Warcraft som «deltidsjobb», er det godt mulig at det gikk noe utover karakterene. Vel-vel, jeg fikk meg jobb og klarer meg godt i dag tross alt!

Begynnelsen

De beste minnene jeg har fra World of Warcraft, er nok fra startfasen. Det er nok typisk for de fleste spillere, og «vanilla» var da spillet faktisk var utfordrende og ekstremt sosialt. Her måtte man samle sammen hele 40 stykker for å gjøre en simpel raid-instans, og man kunne bruke ukesvis på å beseire en boss. Det fantes knapt noe som het add-ons, og det var rett og slett vanskelig! Men desto gøyere. Jeg spilte i en norsk guild sammen med en rekke kamerater. Som eneste jente var det naturligvis noe spesielt, men det er jo alltid gøy med litt ekstra oppmerksomhet.

Da den første utvidelsen til World of Warcraft kom, var det mange som hoppet av. Det gjorde naturligvis ikke jeg. Etter mange år med det samme, selv om det jevnlig kom nye patcher og oppdateringer, var det kult med nytt innhold. Da kunne man plutselig øke nivået til 70, og fikk mye nytt utstyr og ferdigheter. Og ikke minst en rekke nye funksjoner og helt nye instanser, samt at man ikke lengre måtte være 40 mann for å fullføre raids. Noen likte det, andre ikke, men jeg fortsatte med like stor kjærlighet for spillet.

Så snudde det

Å fortelle hele historien tar for lang tid, og jeg husker knapt hver utvidelse. Totalt er vi nå oppe i fem utvidelser, og jeg spiller Mists of Pandaria den dag i dag. Både Wrath of the Litch King og Cataclysm var gode utvidelser i mine øyne. Men de klarte ikke å holde på meg som spiller, og etter et par måneder med hver pakke tok jeg pauser. Den lengste pausen jeg har hatt fra spillet er kanskje på et år, uten at det ga meg noe spesielt.

World of Warcraft kommer nok til å være der så lenge det eksisterer, og jeg har ikke tenkt til å avinstallere det med det første. Jeg spiller mye mindre nå enn tidligere, men det er alltid gøy å gjøre en liten retur til Azeroth. Dessuten har flere av mine tidligere venner tatt opp spillingen igjen, og det er jo faktisk svært sosialt å spille over nett. Så det, så!